Historikk  
 

Om venneforeningen

 
 
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble i sin tid etablert som en forening bestående av medlemmer med bakgrunn i den private forening UCD, og hadde sitt konstituerende møte den 2. oktober, 1893.

Museets formål var ifølge de tidligste statutter (foreningens statutter 2.10.1893 med delvis endring pr 30.3.1904) § 2:
 
”Museets formaal er at fremme den norske industri med hensyn til smagfuld og paa samme tid hensigtsmæssig form samt at utvikle almenhedens sans i denne retning ved at gjøre seg bekjendt med smukke, karakteristiske, og hensigtsmæssige kunstindustriprodukter i original eller efterdannelse…”
 
Museet hadde sine første år lokaler i noen rom i Stiftsgården, men kjøpte noe senere Dronningens gate 1 B med overtakelse i 1899. Samlingene ble bygget opp med gaver/donasjoner og kjøp. Museet har fått offentlige bevilgninger samt privat støtte og gaver.   Museet har også en del egeninntekter.
 
Bygging av ny museumsbygning i Munkegaten ble igangsatt i 1965 med Herman Krag som arkitekt. Bygget stod ferdig i 1968. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har siden eid Munkegaten 5, og fra 1991 også en sameiedel av Munkegaten 3.  

Høsten 1969 ble det vedtatt nye museumsstatutter som gjorde at det ble utskilt en venneforening samtidig som museet ble gitt status som ”selvstendig institusjon” (stiftelse). De nye statuttene for museet ble vedtatt på museets generalforsamling 16.10.1969.
 
Stiftelsen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble med andre ord opprettet ved vedtak 16.10.1969 av generalforsamlingen i Foreningen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Venneforeningen ble etablert samme dato.

 
Fra 1. januar, 1995 ble Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum et ”nasjonalt museum” med 100 % av sine driftsbevilgninger fra staten. 
 
Dagens formålsbestemmelse i museets vedtekter for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum lyder:
 
”Stiftelsens formål er å samle og fremme nasjonalt og internasjonalt kunsthåndverk og design fra fortid og samtid. Dette skal skje ved museumsdrift som omfatter forskning i og formidling av kunsthåndverk og design av høy kvalitet. Museet skal ha et fagbibliotek. Under ansvarlig hensyntaken til sikkerhet og konservering kan museet i samarbeid med andre inn- og utenlandske institusjoner, stille deler av sine samlinger til disposisjon for undervisningsvirksomhet og utstillinger.”

 
Videre sier museets vedtekter § 1 følgende om forholdet til Foreningen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Venner (Venneforeningen):
 
”Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, grunnlagt 1893, er en selvstendig stiftelse med sete i Trondheim.  ….
Til museet er knyttet Foreningen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Venner, som skal være representert i stiftelsens styre. Venneforeningens medlemmer har fri adgang til dets faste utstillinger.”
 
Foreningen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Venner har sine egne vedtekter. Venneforeningens vedtekter har følgende formålsbestemmelse:
 
”Foreningens formål er å støtte Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og dertil virke for medlemmenes kunstneriske interesse innenfor Muséets virkefelt. Venneforeningens medlemmer har fri adgang til Muséets faste utstillinger.”
 
 
 
Takk til Halvor Hjelm-Hansen for dette bidraget. 
 


 

Museets legendariske første direktør, Jens Thiis

 

Om Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Tekst: Jan-Lauritz Opstad

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble grunnlagt i Trondheim i 1893 som det tredje og yngste kunstindustrimuseum i Norge. De to andre norske kunstindustrimuseene (i Oslo og Bergen) er i løpet av de siste 3 årene blitt konsolidert med andre kunstmuseer inn i større museumsstiftelser - Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo og Museum for musikk og visuell kunst i Bergen. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er dermed det eneste rene kunstindustrimuseet igjen i Norge. Denne profilen vil museet rendyrke i årene fremover, med særlig vekt på norsk og internasjonalt samtids kunsthåndverk.

 

Museet er en privat stiftelse, men er 100% statlig finansiert og har dermed status som et nasjonalt museum.

Helt fra de tidligste årene begynte museet å bygge opp samlinger av samtidens kunsthåndverk. Museets første direktør var Jens Thiis, fra 1909 direktør på Nasjonalgalleriet i Oslo. Allerede fra 1895, da han ble ansatt som leder av museet i Trondheim, begynte han å reise utenlands for å kjøpe inn moderne kunsthåndverk til museet. Da museet i desember 1900 kunne innvie sin nye museumsbygning, var hele øverste etasje viet samtiden. Her var det en egen sal for William Morris og the Arts and Crafts Movement, en egen sal for fransk Art Nouveau og et eget rom for Henri van de Velde.

 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble i 1900 sett på som et radikalt, samtidsorientert og provoserende museum i Europa som i tillegg lå så langt nord at man knapt kunne tro det var kunst og kultur der. Men kanskje nettopp derfor ble det viktig for Jens Thiis å bygge opp et museum som baserte sine samlinger på det som skjedde nede i Europa. Han sto fritt til å velge på øverste hylle uten å ta hensyn til lokale kunstneriske hensyn. Han overskred museets innkjøpsbudsjetter til stadighet, noe som resulterte i mye kritikk fra museets styre. Men i dag er vi utrolig glad for den enestående Art Nouveau-samlingen han bygde opp.

 

Han bygget også opp en av Skandinavias viktigste samlinger av Japansk kunst. I begynnelsen av 1900-tallet ble den japanske kunsten stilt ut sammen med den europeiske Art Nouveau-stilen, nettopp for å vise den japanske påvirkningen på europeiske kunstnere. Denne Japan-samlingen er senere supplert med mange viktige donasjoner og innkjøp.

 

Interessen for samtiden i årene rundt 1900 preger fremdeles museet. Selv om det i dag holder til i en moderne museumsbygning fra 1968, er mange av høydepunktene knyttet til årene rundt 1900. En vesentlig del av den øvrige samlingen er viet kunsthåndverk og design gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag. I 2002 åpnet museet en egen sal viet japansk kunst.

Dette er blitt et nytt høydepunkt i museets faste utstillinger.

Til hovedattraksjonene hører et interiør tegnet av den belgiske arkitekten Henri van de Velde til museet i 1906 og et tilsvarende interiør tegnet av den danske arkitekten Finn Juhl i 1952.

Nå gjenstår å finne en arkitekt/designer med samme internasjonale standard for å designe et interiør som kan representere årene rundt 2000. Det er både spennende og utfordrende i et designmiljø som i dag er ganske uoversiktlig.

 

Museets omfattende samtidssamlinger av norsk og internasjonalt kunsthåndverk er alltid vist gjennom utstillinger som er halvpermanente.

Det fins egne utstillinger av norsk kunsthåndverk fra 1970 og til i dag og tilsvarende for internasjonalt kunsthåndverk, hovedsakelig fra U.S.A., England, Holland og de skandinaviske land.

 

I de senere årene har museet endret fokus fra generelle samtidspresentasjoner til fordypning i viktige kunstnerskap.

En viktig del av arealet for permanente utstillinger er i dag viet tre av Norges mest betydningsfulle kvinnelige kunstnere i det 20. århundre - Tekstilkunstnerne Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal og glasskunstneren Benny Motzfeldt. Alle tre har satt sitt markante preg på norsk kunst og vårt med på å bryte ned barrierer og lukkede dører for kvinnelige kunstnere i Norge.

 

Her arbeider museet med nye kunstnere, både menn og kvinner, slik at museets engasjement i hele kunstnerskap kan føre til at nye kunstnere blir innlemmet i denne delen av museets faste utstillinger. I museets faste utstillinger vises også en bred presentasjon av møbler, tekstil, glass, sølv og keramikk fra 1500-tallet og frem til 1900, hovedsakelig europeisk, men brukt i Trondheim og omegn i sin tid. Museet har også en av Norges største samlinger av moteklær som spenner over perioden 1690 til i dag. Hovedvekten ligger på 1700-tallets overklassedrakter og 1900-tallets haute couture drakter fra Paris. 1800-tallets drakter fra empire-tiden til historismens drakter er likeledes rikt representert. I de senere år er også norske moteklær, hovedsakelig designet av kunsthåndverkere og moteskapere blitt innlemmet i samlingene.

 

Som det eneste gjenværende kunstindustrimuseum i Norge ønsker Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum å rendyrke sin egenart. Det samtidige kunsthåndverket - enten det er fra Japan, U.S.A., Europa eller Norge - vil være vårt satsningsområde i årene som kommer. Vi ønsker å være et museum for internasjonalt samtids kunsthåndverk. I tillegg vil vi ha fokus på våre regionale, historiske forpliktelser.